Joy, joy, joy

Du kjenner den varme koppen mot hendene. Den svake lukten. Du puster forsiktig inn mens du ser ut av vinduet. Menneskene som spaserer. Du lukker øynene litt. Stemmen til Ian Curtis, gjennom ørene, opp til hjernen. We'll share a drink and step outside, an angry voice and one who cried. Du åpner øynene igjen. Øyelokkene er tunge, men du fortsetter lenger inn i din fantasiskapte verden. Selv om du ser den ekte verden. It was me, waiting for me, hoping for something more. Jeg har det jævlig bra, tenker du. Ian skulle vært her nå. Han skulle aldri ha hengt seg selv. Me, seeing me this time, hoping for something else.