Misforståelsen

Det er en vond sorg å bære


når to mennesker ikke kjenner hverandre mer

Iblant kan det uforutsigbare gripe tak i oss

kaste oss inn i håpløse situasjoner
 

vi kan miste retningen


andre ganger fatningen

men vi fortsetter å gå

vi fortsetter å møte på hverandre

Det ene mennesket med en naiv tro, 
et lite håp

på at fremtiden kan la hei, hadet og smil bli gjengjeldt. 


Det andre mennesket med et ustrukturerbart

sinne


som fester seg i hele kroppen

Blikkene møtes 


et smil bli gjengjeldt 


av et likegyldig ansiktstrekk


et hei blir slått bort

Og sorgen

som så gjerne vil gå i dvale

blomstrer i begges kropper