Jeg har jobbet så mye i to uker. Sovet så lite. Og visste at alle de fortrengte følelsene ville slå tilbake. Det var et spørsmål om tid, og jeg er jo vant til det. Skjønner bare ikke hvorfor det må gjør så vondt, hvorfor det skal være så mange nedturer. Jeg er så redd for hvor lenge denne nedturen skal vare. Jeg orker det virkelig ikke nå. Jeg har ikke krefter til å kjempe mot.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar