Klokka er halv tolv. Jeg stresser med å sovne. Jeg har vært på Internasjonalen med en kompis. Tenker at det er litt kult fordi jeg ikke er gammel nok til å henge der, egentlig. Sove nå. Faen. Det er en stor dag i morgen. Jeg skal gjøre viktige ting fordi jeg innehar et viktig verv. Jeg tenker på hvordan jeg skal gjøre ditt og datt. Blabla. Er notatene ok? Har jeg lest nok? Jeg sovner. Klokken er litt over tre. Mobilen ringer. Det er mamma. Jeg skjønner at noe må være galt. "Bestefar er død," sier hun. Vi sier ikke noe mer og hun legger på. Jeg klarer ikke å forutse min egen reaksjon. Jeg bare gråter, gråter og gråter. Det har aldri skjedd før.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar