Aksept

Jeg drar ut med en gutt for å bli akseptert. Jeg bruker selvironi for å bli akseptert. Jeg kler meg elegant for å bli akseptert. Jeg fester for å bli akseptert. Og dette er så jævlig klisjé, for jeg tenker at du, ja du, som jeg sier at jeg er over, og sjelden tenker på, men så blir jeg sentimental også tenker jeg bare på deg, ja du, jeg møtte på i går, og du jeg ser ofte, og han tredje jeg også møter på iblant, kan dere ikke bare forsvinne eller akseptere meg? Men det er jo ikke dere det er noe feil med, for dere har gått videre. Det er bare jeg som henger igjen i usikkerheten og oppsøker alt for å finne aksept.